Banklovkommisjonen har utredet ulike tiltak for å avhjelpe situasjonen for fripoliser. Livnæringen opplever store utfordringer i et lavrenteregime. Fripoliser utgjør dessuten en særlig utfordring under nye kapitalkravsregler II . Underveis i arbeidet med å utrede tilpasninger på pensjonsområdet har Banklovkommisjonen fått flere tilleggsoppdrag som følge av innspill fra blant annet Finanskriseutvalget (NOU 2011:1), Finanstilsynet og FNO om tiltak som kan lette situasjonen for livselskapene. Disse innspillene har Banklovkommisjonen valgt å behandle i en særskilt utredning, NOU 2012:3. Finansdepartementet har nå sendt disse forslagene på høring, og tar sikte på å fremme lovforslag i løpet av høsten, slik at disse kan gjelde fra 1.1 2013.

Finanskriseutvalget utredet virkningene av Finanskrisen. Selv om livselskapene ikke opplevde store umiddelbare virkninger av finanskrisen, viste utvalget til at selskapene står overfor langsiktige fremtidige utfordringer som følge av lavt rentenivå og nye kapitalkrav (Solvens II). Livselskapene har store langsiktige forpliktelser, herunder en stor fripolisebestand. Dette sammen med krav om årlig oppfyllelse av rentegaranti og krav om full oppreservering ved flytting, vil by på store utfordringer for livselskapene i et lavrenteregime. Finanskriseutvalget mente også at det er viktig at myndighetene utreder tiltak som kan redusere kostnads- og solvensutfordringene for livselskapene.

NOU 2012:3 gir en utfyllende beskrivelse av de utfordringer livselskapene står overfor. Ytelsesbasert alderspensjon etter foretakspensjonsloven innebærer som regel langsiktige forpliktelser for livselskapene. Livselskapene skal sikre at kunden får en fremtidig alderspensjonsytelse, som sammen med beregnet alderspensjon fra folketrygden skal sikre et fastsatt pensjonsnivå. Arbeidsgiver betaler en premie for å sikre arbeidstakeren denne fastsatte ytelsen. Livselskapene påtar seg å tilføre pensjonsmidlene en fastsatt avkastning, som sammen med årlig premieinnbetaling fra arbeidsgiver sikrer den fastsatte ytelsen. I perioder med lav markedsrente - som nå - kan det være utfordrende for selskapene å oppnå forutsatt avkastning.

Banklovkommisjonens nye forslag til tiltak for fripoliser

Når en arbeidstaker slutter i arbeidsgiverforetak som har foretakspensjonsordning, får vedkommende en fripolise som sikrer den opptjente pensjonskapitalen. Fripoliser utstedes også ved endringer i foretakspensjonsordningen. Livselskapene forvalter store porteføljer av fripoliser, og en betydelig andel av disse har beskjedne premiereserver. Dette er blant annet en følge av økt mobilitet i arbeidslivet i senere år.

Banklovkommisjonens sekretariat vurderte opprinnelig en modell for oppsatte rettigheter som innebar at det ikke skulle utstedes fripolise i de tilfeller hvor pensjonsordningen ble endret eller omdannet til annen pensjonsordning. Denne løsningen ville blant annet føre til at man slapp massive fripoliseutstedelser ved overgang fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning eller nytt tjenestepensjonsprodukt. Forslaget oppnådde imidlertid ikke tilstrekkelig tilslutning i Banklovkommisjonen.

NOU 2012:3 inneholder forslag til tre ulike tiltak for fripoliser, hvorav to av forslagene innebærer en reduksjon av antallet små fripoliser.

Forslag I: Konvertere fripolise til   fripolise med investeringsvalg

• Banklovkommisjonen foreslår at det skal kunne avtales at en

alminnelig fripolise konverteres til fripolise med investeringsvalg, i tråd med innspill fra både Finanskriseutvalget, Finanstilsynet og FNO.

• Fripoliseinnehaveren kan da selv velge aktivasammensetning i investeringsporteføljen. Avkastningsgarantien vil opphøre, og fripoliseinnehaveren bærer i utgangspunktet all risiko ved kapitalforvaltningen.

• Fripoliseinnehaveren vil ikke lenger være sikret et fastsatt pensjonsnivå. På utbetalingstidspunktet benyttes oppspart kapital til å sikre en opphørende eller livsvarig alderspensjonsytelse. Pensjonsytelsene bestemmes dermed ut fra pensjonskapitalen på uttakstidspunktet.

• Utbetalingsperioden som var fastsatt for den opprinnelige fripolisen, skal gjelde også etter konvertering til investeringsvalg. Fripoliseinnehaveren kan kreve investeringsvalg i utbetalingsperioden, men Banklovkommisjonen viser til at dette i realiteten vil medføre en levealdersjustering, og legger til grunn at man normalt ikke vil være tjent med dette.

• Behovet for å planlegge pensjonstilværelsen tilsier at investeringsvalg først og fremst foretrekkes av personer med et betydelig antall år igjen til pensjonsalder.

Den enkelte kan både få lavere og høyere pensjon enn etter den opprinnelige fripolisen. Jo høyere avkastning som er garantert i den alminnelige fripolisen, desto mer kreves det av avkastning på investeringsporteføljen for å oppnå samme eller høyere pensjonsnivå som etter den opprinnelige fripolisen. I dag kan pensjonsinnretningene garantere årlig avkastning på inntil 2,5 prosent. Eldre kontrakter kan ha betydelig høyere avkastningsgaranti enn dette, gjerne 3-4 prosent.

Det kan avtales avkastningsgaranti for fripoliser med investeringsvalg. En slik avkastningsgaranti kan være at pensjonsinnretningen garanterer at innestående beløp ikke reduseres (såkalt 0-garanti). Denne garantien kan oppfylles årlig eller etter et fastsatt antall år.

• En fripolise med investeringsvalg vil på mange måter være lik et pensjonskapitalbevis fra innskuddspensjon. En viktig forskjell er imidlertid at pensjonskapital som ikke har kommet til utbetaling, tilfaller forsikringskollektivet når rettighetshaver dør (i innskuddspensjonsordninger fordeles kapitalen på etterlatte og dødsbo etter nærmere regler når rettighetshaver dør).

• For alminnelige fripoliser er alle kostnader for administrasjon og forvaltning dekket ved utstedelsen, og fripolisen tilknyttes en administrasjonsreserve som skal dekke disse kostnadene. Etter Banklovkommisjonens forslag skal administrasjonsreserven inngå i pensjonskapitalen som forvaltes med investeringsvalg. Til gjengjeld skal fripoliseinnehaveren løpende dekke disse kostnadene, enten ved fakturering eller at de trekkes fra pensjonskapitalen. All avkastning skal tilordnes kontrakten under investeringsvalg, mens for alminnelige fripoliser kan pensjonsleverandøren ha rett til inntil 20 prosent av overskuddet på avkastningen. Du bør derfor også undersøke hvilke årlige kostnader du vil ha med investeringsvalg. Tilleggsavsetninger som er avsatt for fripolisen, skal også inngå i pensjonskapitalen.

• Etter forslaget skal investeringsvalget ikke kunne omfatte uføre- og etterlattepensjon. Banklovkommisjonen begrunner dette med at disse ytelsene er knyttet til størrelsen på alderspensjonen. Ved negativ verdiutvikling ville man dermed kunne få betydelige utslag for uføre- og etterlattepensjonsytelsene.

Krav til informasjon og rådgivning

• Før avtale om investeringsvalg inngås, bør man undersøke hvilken avkastningsgaranti og hvor høy avkastning man i realiteten har fått på fripolisen, og om det er realistisk å kunne oppnå minst like god avkastning ved eget investeringsvalg. Pensjonsleverandøren pålegges også å informere om disse forholdene. Videre skal leverandørene gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen, og tiltak for å redusere forvaltningsrisikoen når man nærmer seg uttaksalder. Banklovkommisjonen legger til grunn at pensjonsleverandørene vil utarbeide standardiserte investeringsporteføljer med ulik grad av risiko, hhv. lav, middels og høy.

Pensjonsinnretningene vil med forslaget kunne få redusert antallet fripoliser med langsiktige avkastningsgarantier, som innebærer store utfordringer under Solvens II. Den reelle virkningen av et slikt forslag vil bero på hvor mange som benytter seg av denne adgangen.

Forslag II: Kortere utbetalingstid  for små fripoliser

• Banklovkommisjonen foreslår også å øke gjeldende grense for å fravike kravet til utbetalingstid for fripoliser med beskjeden pensjonskapital. Alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger skal løpe i minst ti år, og i alle tilfelle til fylte 77 år.

I dag kan utbetalingstiden kortes ned til det antall år som gir en årlig alderspensjonsytelse på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, G (15 843 kroner etter grunnbeløpet pr 1. mai 2011). Denne grensen er nå foreslått hevet slik at for opphørende alderspensjonsytelser kan fripoliseinnehaveren kreve at utbetalingstiden reduseres til det antall år som vil gi en årlig alderspensjonsutbetaling på om lag 40 prosent av G (31 686 kroner). En livsvarig alderspensjonsytelse kan endres til opphørende ytelse dersom årlig utbetaling ellers ville være lavere enn 30 prosent av G (23 764 kroner).

Forslagene om kortere utbetalingstid og sammenslåing vil føre til en raskere avvikling av små fripoliser, noe som både vil kunne gi lavere kostnader og lavere kapitalkrav for selskapene. Effekten av dette tiltaket for livselskapene kan imidlertid motvirkes dersom den enkelte i stedet velger å ta ut gradert uttak. Det er derfor uklart hvilken effekt dette tiltaket samlet sett vil få.

 Les mer i Sparebankbladet nn 1 2012