Innhold

Nyhetsbrev/e-postvarsling:

Meld deg av/på nyhetsbrevet:
 

 

 

Tilbake

Veksten i rammelån på full fart ned

Veksten i rammelån har vært sterk siden dette nye låneproduktet ble lansert for seks år siden, men bankene og FNO har hele tiden sagt at dette ikke er et låneprodukt for alle. Nå viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at andelen boliglånskunder med rammelån har stabilisert seg rundt 27 prosent.

Rammelån, eller boligkreditt og fleksilån som det også kalles, utgjør i dag en betydelig andel av bankenes utlån med pant i bolig. Siden dette nye låneproduktet ble lansert for seks år siden, har andelen som har valgt dette fremfor det tradisjonelle nedbetalingslånet, økt måned for måned. Men nå ser det ut til at andelen med rammelån har nådd et tak på ca. 27 prosent av alle lån med pant i bolig.

Veksten i boliglån generelt, og rammelån spesielt, er høyere enn den generelle kredittveksten i husholdningssektoren. Dette skyldes blant annet at rammelån, og den friheten disse lånene gir, i stor utstrekning erstatter usikrede (og dyrere!) lån.

 Stabil andel med rammelån

Den lavere veksten i rammelån gjør også at veksten i andelen som har slike lån blir lavere og vi ser sågar en fallende andel. Ved siste måling, november 2011, lå andelen på drøyt 27 prosent – en liten nedgang sammenlignet med månedene forut. 

Bankenes og FNOs budskap har hele tiden vært at rammelån ikke passer for alle, men først og fremst for låntakere som har en ryddig økonomi, god økonomisk selvdisiplin og tilstrekkelig med sikkerhet i boligen. Det faktum at veksten faller og andelen ser ut til å stabilisere seg rundt 27 prosent, viser at bankene mener alvor med dette.

Minst like interessant som å følge veksten i rammelån, er det å se nærmere på hvordan rammelånskundene bruker den økonomiske friheten rammelånet gir. I en nylig gjennomført spørreundersøkelse Norstat gjorde for FNO, svarte seks av ti rammelånskunder at de bruker rammen til å vedlikeholde eller oppgradere boligen/fritidsboligen sin. En av fire svarer kjøp av bil eller båt, mens svarprosentene på andre, mer typiske forbruksformål, er vesentlig lavere.

 Flertallet betaler avdrag regelmessig

Videre svarer syv av ti i samme undersøkelse at de betaler regelmessige avdrag på rammelånet. Dette tallet synes noe høyt sammenlignet med tilsvarende tall vi har sett fra andre undersøkelser, noe som kan skyldes ulik tolkning av hva som legges i begrepet «regelmessig».

Uansett er inntrykket fra vår undersøkelse, og samtaler med store og små medlemsbanker, at de fleste rammelånskundene betaler avdrag om ikke hver måned, så i hvert fall flere ganger i året.

Inntrykket vi sitter igjen med, både når det gjelder formål og avdragsbetaling, er at rammelånskunder flest er i stand til å håndtere den økonomiske friheten rammelånet gir på en god og ansvarlig måte.

En morsom historie i den forbindelse: Vi hadde i høst besøk av en delegasjon fra en statlig boliglånsinstitusjon fra den tidligere sovjetrepublikken Aserbajdsjan. Vi brukte lang tid på å forklare delegasjonen hvilke økonmiske friheter rammelånet gir, og hvordan kunder flest forvalter denne friheten. Dette var åpenbart en uventet historie.

 Finanstilsynet strammer inn

Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis inneholder en innstramming også når det gjelder rammelån. I Retningslinjenes pkt 7 heter det nå at «lånet bør normalt ikke overstige 70 prosent av boligens markedsverdi», mot tidligere 75 prosent.

Vi tror ikke denne innstrammingen isolert sett vil få veldig mye å si for omfanget av rammelån. Mange institusjoner praktiserte før dette en maks belåningsgrad på dette nivået og lavere før de nye retningslinjene ble innført, og i banker der grensen lå over 70 prosent er det likevel mange kunder som har valgt å sette rammen lavere.

Økonomisk frihet er et gode for de fleste, men friheten behøver jo ikke være «ubegrenset».