Rammelån ble lansert i det norske markedet for 5-6 år siden, men tok for alvor av i treårsperioden 2006-08. Grafen i tilknytning til denne artikkelen taler sitt klare språk. Alle disse tre årene la rammelånene beslag på mer enn 50 prosent av den samlede veksten i lån med pant i bolig.

110 prosent av veksten

I 2008 var rammelånenes andel av veksten sågar 110 prosent. Dette har, slik vi ser det, to hovedforklaringer: For det første at flere av de større bankene for alvor kom på banen hva gjelder dette låneproduktet, hvilket førte til at en stor andel av nye låneopptak var rammelån, samt at tidligere nedbetalingslån ble omgjort – refinansiert – over i et rammelån. For det andre antar vi at en stor andel av utlånsveksten dette året bestod i opptrekk av eksisterende rammelån fremfor opptak av nye nedbetalingslån. At veksten i sistnevnte ble negativ i 2008, skyldes den første forklaringen, nemlig at mange nedbetalingslån ble omgjort til rammelån.

Den andre figuren, kakediagrammet, viser at rammelånene nå utgjør ca hver fjerde lånekrone med pant i bolig. Dette er en økning på hele 16 prosentpoeng i løpet av tre år.

Veksten flater ut

Vil så denne sterke veksttakten for rammelån fortsette? Svaret er et klart nei. Veksttakten har avtatt i løpet av 2008 og 2009, og det ser nå ut til at andelen vil stabilisere seg rundt 25-30 prosent. Flere banker vi har snakket med bekrefter dette; rundt 30 prosent av nye utlån til boligformål er rammelån.

Hvordan er det så med eksisterende rammelån; hvor mye utgjør bevilget ramme av boligens verdi, og hvor høyt er opptrekket i forhold til rammen? Finanstilsynets boliglånsundersøkelse gir noen indikasjoner. Siste undersøkelse, som ble publisert 5. februar i år, er basert på innrapporterte boliglån fra et 30-tall banker, primært de største, høsten 2009.

Undersøkelsen (se vedlagte figurer) viser at:

• 46 prosent av lånene hadde en bevilget ramme som lå innenfor 60 prosent av boligens verdi. Dette er noe lavere enn ved tilsvarende undersøkelse året før.

• 47 prosent av lånene hadde en bevilget ramme mellom 60-80 prosent, noe høyere enn året før.

• 7 prosent av lånene hadde en bevilget ramme over 80 prosent, noe lavere enn året før.

Når det gjelder utnyttelsesgrad (opptrekk av rammen) viser Finanstilsynets undersøkelse ikke overraskende at det er de yngre låntagerne som har høyt opptrekk. For låntagere under 35 år var 46 prosent av rammelånene utnyttet mellom 90-100 prosent, mens den tilsvarende andelen var 50 prosent for låntagere mellom 35-44 år. Et viktig funn i undersøkelsen var at andelen rammelån med utnyttelsesgrad mellom 90-100 prosent for låntagere under 35 år, hadde sunket mye, fra 57 til nevnte 46 prosent.

En sunn utvikling

Våre egne interne undersøkelser om rammelån, løpende tilbakemeldinger fra våre medlemmer og nå sist denne undersøkelsen fra Finanstilsynet tegner et bilde av en sunn utvikling. Rammelån er utvilsomt en produktnyhet som har vært til stor glede og nytte for titusener av låntagere. Ved riktig bruk gir dette produktet både en verdifull fleksibilitet og en minimering av kredittkostnader. Sistnevnte fordi bankene jevnt over tilbyr sine beste rentevilkår på disse lånene, og fordi opptrekk på rammen gjerne er et alternativ til å ta opp dyrere forbrukskreditter, eller etablere nye nedbetalingslån.

På den annen side har vårt og våre medlemmers budskap hele tiden vært at denne låneformen ikke passer for alle. Rammelån er først og fremst myntet på låntagere med en solid egenkapital i boligen, og som dessuten har ”god disiplin” i den forstand at ubenyttet låneramme ikke blir en (for) farlig fristelse.

Utflatingen i veksten tyder på at bankene mener alvor med dette.