I følge barometeret er det nå en rekordhøy sparevilje i befolkningen. Andelen som sier de vil spare, enten ved å betale ned på lån eller ved å legge til side ekstra penger, har ikke vært høyere siden midten av 90-tallet. Når det gjelder planlagte kjøp av større husholdningsartikler og bruk av penger til ferie, har det vært små endringer de siste 12 månedene.

- Den økte spareviljen skyldes, slik vi ser det, en kombinasjon av at mange fortsatt føler seg usikre på virkningene av finanskrisen, og at det store flertallet av husholdninger har mer penger mellom hendene, og således også er i stand til å spare mer. Gjeldsgraden til husholdningene er relativt høy, og det er derfor fornuftig å bygge opp buffere for å stå bedre rustet mot dårligere tider. Det kan både dreie seg om økte lånerenter eller høyere arbeidsledighet, sier Hilde E. Johansen, utredningsleder i Sparebankforeningen.

Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi, og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen og TNS Gallup. Spørreundersøkelsen som ligger til grunn for barometeret gjennomføres hvert kvartal, første gang i 1992.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sparingen i husholdningene har økt kraftig gjennom det siste året. Finanssparingen tok seg opp fra nyttår etter å ha vært negativ i de tre foregående årene.

- De fleste husholdningene har fått en markert bedring i disponibel inntekt på grunn av reallønnsøkning og rentefall det siste året. Rentebelastningen har gått ned med nærmere 40 prosent siden nyttår. Ettersom forbruket ikke har økt tilsvarende, tyder mye på at de ekstra pengene har gått til å nedbetale lån eller til annen finanssparing, sier Johansen og legger til:

- Det siste året har gjeldsveksten vært lavere enn veksten i disponibel inntekt. Med en gjennomsnittlig gjeldsbelastning på to ganger inntekten er det fornuftig for mange husholdninger å konsolidere sin økonomiske stilling ved å kutte i gjelden.

Stemningen har snudd

Selv om det fortsatt er usikkerhet å spore blant husholdningen, har stemningen det siste året snudd fra pessimisme til optimisme. I fjor på denne tiden var stemningen svært dyster. Den første bankpakken hadde riktignok kommet, men i november for ett år siden var pengemarkedsrenten fortsatt høy og rentenivået på vei oppover for husholdningene.

- Stemningen har snudd i takt med rentefallet det siste året, og ført til at optimismen er tilbake. Kombinasjonen av lave renter, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser bidrar til dette. I denne målingen av Forventningsbarometeret viser husholdningene styrket tiltro til landets økonomi. Det er for tidlig å avskrive problemer i deler av næringslivet. Selv om ledigheten fortsatt er på et lavt nivå er det forventet at den vil øke fremover, og derfor er det bra at husholdningene benytter muligheten til å bedre balansen i privatøkonomien, avslutter Hilde E. Johansen.

Kontaktinformasjon:
Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 22 98 66 44 eller 99 69 71 67
E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no

Senior Informasjonsrådgiver Ann Håkonsen, tlf 22 98 66 74 eller 95 06 41 49
E-post: ann.hakonsen@sparebankforeningen.no

Forventningsbarometeret 2008/2009: