Previous Page  7 / 33 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 7 / 33 Next Page
Page Background

staaelse av det tidsspillende og ulønnsomme i at benytte pengesedler

til regulering av forpliktigelser enhver art.

Men cheken maa ikke indskrænke seg til lokalt betalingsmiddel. Den

maa, som pengesedelen, kunne gaa land og strand rundt, og liksom

pengesedelen være et uavkortet betalingsmiddel. Da først vil man naa,

hvad man tilsigter med checken, at den blir et idealt likvidations-

middel i omsetning.

– Man har all grund til at tro at checkens fremtidige rolle vil øve

betraktelig indvirkning paa seddelcirkulationen.

NORGES SPAREBANKER I 1916

Av statistisk centralbyraas nu foreliggende oversikt over sparebankvirk-

somheten i 1916 hitsætter vi følgende utdrag:

Ved utgangen av 1916 hadde vort land i alt 537 autoriserte spare-

banker, hvorav 65 bysparebanker og 472 landssparebanker. Det er i

aarets løp kommet 110 nye landssparebanker.

Det samlede antall av sparebankbøker var 1 334 485. Gjennemsnitlig

kommer 524 innskytere paa hvert 1000 indvaanere, – andet hvert

individ i riket har altsaa sin sparebankbok.

Indskyternes samlede tilgodehavende utgjorde ved aarets utgang 952

343 579 kroner mot 723 631 762 ved aarets begyndelse, – en tilvekst

i aarets løp av 28 711 817 kr., over tre ganger saa meget som i 1915.

Hvis man understreker hvorledes innskuddenes tilvekst i 1916

fordeler seg paa de enkelte landsdele, finner man at fiskeridistriktene i

Stavanger amt og Romsdals amt staar høiest – med hendholdsvis 14,6

og 11,7 pct. av det samlede tilvekstbeløp. Dernest kommer Kristiania

med 10,4 pct. og Akershus amt samt skibsfartsdistriktene Jarlsberg og

Larvik, Bratsberg og Nedenes med 5 – 7 pct. Paa hvert av de øvrige

amter falder der 3 – 4 pct. undtagen i Nordre Bergenhus og Nordre

Trondhjems amter, hvis procentvise andel kun utgjør 1,5 pct og i

Finnmarkes amt 0,8 pct.

Gjennemsnitlig paa hver indskyter falder et beløp av 713 kr. mot 594

kr. i 1915.

Hvis indskyternes samlede tilgodehavende tænkes likelig fordelt paa

alle landets indvaanere, kommer der paa hver indvaaner ved utgangen

av 1916 et beløp av 374 kroner mot 288 i 1915.

LANDBRUKETS DRIFTSKREDIT OG LANDSSPAREBANKEN

Direktør T. Evanths har i «Norsk Næringsliv» skrevet nedenstaaende

artikel om landbrukets driftskredit:

Kreditforholdene inden norske landbruk befinder seg – trods mange

og gode forsøk paa at faa disse forbedret – i en alt andet end i god

forfatning. Dette gjælder specielt bondens driftskredit, idet den hypotek-

mæssige laaneydelse i landbruket i betragtelig grad er blitt lettet ved

den i 1915 stiftede Norges kreditforening for land- og skogbruk.

Mens de næringsveier har en tidsmessig bankordning og skaffer seg

den nødvendige kredit i de former som passer for bedriftene, slæper

man i landbruket fremdeles paa forældede og lite hensigtsmæssige

former, hvorav vekselobligationen og det uheldige kautionssystem er

det mest typiske.

For at faa en helt tilfredsstillende kræves det intet mindre end en full-

stendig omlæging avdriftskrediten. Kravet herpaa vil med den stadig

stigende intensitet i landbrukproduktionen gjøre seg mere og mere

gjeldene. Laanene maa ytes og tilbakebetales paa en mere forretnings-

mæssig maate. Samtidig med at adgangen til driftslaan lettes, maa

selve tilbakebetalingen av disse ske inden et rimelig tidsrum, bestemt

efter de andanvendelse som gjøres av laanemidlene.

Man maa saaledes i størst utstrækning faa fjernet den tilbøielighet

man nu har til at opsamle driftslaanene for endelig at omgjøre disse

til pantelaan.

NR. 04/2017 I

7